Et spørsmål jeg har tenkt på siden jeg var barn mer eller mindre er hva er egentlig det verste, går blind eller døv. Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg går og tenker på en sak som dette. Så vidt jeg vet, jeg har ingen predisposisjon for noen øyesykdom typen feil på gule flekken. Nå, selv om min bestefar halvdöv på det ene øret, men han er selvfølgelig fryktelig gammel, også han gamle militære og hørselstap avhenger mest sannsynlig på en daglig basis at han sparket den kanoner og geværer uten å ha på hørselsvern i hele sin karriere. Så jeg ikke skulle bekymre meg veldig mye. Men jeg kan fortsatt ikke hjelpe, men tenker på det. Spørsmålet er dessuten nesten uløselig. Mine hovedinteresser er livet nemlig film og musikk. Jeg ville derfor være ganske ødelagt hvis noen av mine observant sansene forsvant. Det kan bare ikke skje. Vil det skje nå i min alderdom på et tidspunkt jeg kreve å minst komme til å være veldig senil først slik at jeg bryr meg ikke lenger.