Bare tanken på at det skjer med meg er interessant. For noen kan det vel skje, uansett hva det skjer for å være. Masse folk som trodde nøyaktig as’ve hit hva de trodde aldri ville skje med dem. Så selvfølgelig er det her som faktisk skjer noen ganger å være av helt forskjellig art, en istapp i hodet ditt når du er ute og går på en solrik vinterdag eller en helt ufortjent urinveisinfeksjon det betyr mindre, egentlig. Men så er det ting som faktisk er ganske usannsynlig. SJ gjorde en bemerkelsesverdig serie av reklame / informasjon filmer der den informerer om risikoen ved å kjøre rundt på jernbanespor når toget er i gang. I en av filmene som var reklamepausene på nesten alle store TV-nettverkene viste en middelaldrende par stående og klemming og kyssing i ryggen lys over hva som ser ut som en bakke. Deretter får en kvinne påkjørt av toget plutselig. Ikke stå der hugging jernbanelinjen når et tog kommer. Takket SJ Jeg skal tenke på det.

Nå er det jævla panikk. Jeg kommer til et bryllup i morgen og jeg har ikke kjøpt noen gaver. Ærlig talt vet jeg ikke hva jeg skal gjøre med meg selv. Trolig kan det være en slags kompromissløsning. Gavekort kan være et alternativ. Kanskje det eneste som jeg kan takle på så kort tid. Jada, litt upersonlig, det er forstått, men de vil alltid tas i bruk. For en stund lurte jeg på om jeg skulle kjøpe noen form for erfaring. Kanskje fallskjermhopping eller noe sånt. Selv om dette kan selvfølgelig også gå veldig galt. Jeg faktisk ikke engang tenkt på det, hva om de er redd for høyder mine venner eller har benskjørhet. Er det ikke en slik gave ikke en hit i det hele tatt. Jeg ville selvfølgelig gjerne få til noe som er estimert og deretter lener seg i året som gaven er den beste måten å gå her. Jeg tror faktisk det. Hva annet også, kan jeg ikke tenke på noe bedre akkurat nå, og det travelt, det er som jeg sa.

Et spørsmål jeg har tenkt på siden jeg var barn mer eller mindre er hva er egentlig det verste, går blind eller døv. Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg går og tenker på en sak som dette. Så vidt jeg vet, jeg har ingen predisposisjon for noen øyesykdom typen feil på gule flekken. Nå, selv om min bestefar halvdöv på det ene øret, men han er selvfølgelig fryktelig gammel, også han gamle militære og hørselstap avhenger mest sannsynlig på en daglig basis at han sparket den kanoner og geværer uten å ha på hørselsvern i hele sin karriere. Så jeg ikke skulle bekymre meg veldig mye. Men jeg kan fortsatt ikke hjelpe, men tenker på det. Spørsmålet er dessuten nesten uløselig. Mine hovedinteresser er livet nemlig film og musikk. Jeg ville derfor være ganske ødelagt hvis noen av mine observant sansene forsvant. Det kan bare ikke skje. Vil det skje nå i min alderdom på et tidspunkt jeg kreve å minst komme til å være veldig senil først slik at jeg bryr meg ikke lenger.

Noen mennesker synes å ha en mest bemerkelsesverdige evne til å vri seg unna de verste situasjoner og la andre ta treffet (noen ganger bevisst, andre ganger ikke). Jeg har egentlig aldri forstått hvordan det fungerer. Eller ja, forresten, til en viss grad. Rike mennesker som oppfinne ugagn kan alltid lett enn mindre velstående være langt for en gjeld, en fartsovertredelse eller overlagt drap. Jada, det er ikke rettferdig, men det handler ikke direkte som om det er mulig å gjøre noe med det heller. Eller kanskje det gjør, men jeg er nok ikke rett person til å føre noen form for revolusjon. Gjett jeg egentlig ikke laget for slike oppdrag. Jeg vil selvfølgelig panikk bare fordi jeg går på en relativt mild sykdom som degenerativt uregelmessig fett tap og manglende evne til å gå ned i vekt. Eller så ille det kanskje ikke men jeg vet om jeg kunne takle mulige represalier og negative konsekvenser som slikt engasjement kan bringe.

Nå er det ikke tid ennå en stund, men jeg har tenkt litt over hva du skal skrive i min vilje. Jeg ville nok gjerne få en slags oppsummering av mitt liv og mitt arbeid, og noen velvalgte visdomsord i viljen. Nei, det er ikke bare om hvor mye penger eller ting min grådige yngre slektninger bør få. Men hva disse visdomsord bør bestå av og hvordan jeg velger å oppsummere hele mitt liv, jeg vet faktisk. Ideelt sett vil jeg avsløre en stor hemmelighet, et skattekart eller en oppskrift på en medisin for å bøte på alle de problemene kvinner i klimakteriet. Dessverre sitter jeg på ingen slike hemmeligheter, ikke ennå, uansett. Men hvem vet det kanskje ikke for sent ennå. Jeg håper ikke det, uansett. Eller nei, det er ikke for sent Jeg sier saken en gang for alle dette.

Jeg har spurt min venninne om hun kunne høre på jobben sin om det er noen ledig stillinger som jeg ville virkelig nødt til å skifte jobb. Delvis fordi min nåværende jobb er veldig kjedelig og delvis fordi jeg tjener for dårlig og jeg har knapt råd til husleien. Så jeg tror det ville være veldig hyggelig å jobbe i samme jobb som min venn. Hun tjener også ganske bra og jeg vil også gjerne gjøre. Jeg blir lei ganske fort på jobben, og det lengste jeg har bodd på en jobb er 3 år og det var en jobb med mye variasjon, der du jobbet i forskjellige miljøer og med forskjellige folk hele tiden, og det gjorde meg ikke sliten så fort som var bra, men til slutt så fikk jeg sliten selv på jobben, noen ganger jeg lengter etter å komme tilbake litt, men bare noen ganger.

Skulle det være så vanskelig? Jeg lurer virkelig på det. Finding attraktive jobber jeg mener. Jeg har gjort, og så etter en ny jobb som virkelig passer meg en god stund, nesten et år nå, faktisk. Nå er kanskje min nåværende situasjon i stor grad kan forklares ved at jeg har egentlig altfor krav. Men det er klart at du bør ha det. Jeg trenger å få en høy rangering posisjon i sikkerhetstjenesten og jeg tror jeg vil gjøre den største fordelen der. De er nemlig et stort antall uønskede elementer i vårt samfunn som må røykes ut snarest. Jeg vet hva det er og hva de gjør. Men en dag møter de en håndfull av stål. Der vil jeg at alle skal være veldig klar over. Det vil ikke være noen kjæledyr i no. For det vi nå trenger mer enn noe annet er en rensende, vil jeg ikke si å rense det kan lett bli misforstått.